Kristin kapret drømmejobben: – I Hemit får du tidlig ansvar

– Jeg er midt i smørøyet og får jobbe i skjæringspunktet mellom mennesker og teknologi. Å få en sånn type stilling har vært målet mitt hele veien, sier Kristin.

Innfører ny 113-løsning

Idet telefonen på AMK (Akkuttmedisinsk kommunikasjonssentral)-sentralen ringer og en operatør besvarer den, starter en livsviktig multitasking for å få bestilt ambulanse eller helikopter, sjekket personalia og samtidig få leitet frem pasientens personlige medikamentliste. Hvert sekund teller, og ofte er det snakk om liv og død. Et godt system som hjelper operatørens arbeidsflyt, er svært viktig.

Per i dag er det 16 AMK-sentraler i Norge. Utfordringen er at ikke alle systemene «snakker» sammen på tvers, som igjen gjør at AMK-sentralene ikke kan avlaste hverandre ved større hendelser. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det bestemt at en ny nasjonal 113-løsning skulle på plass, noe det i dag jobbes med.

– Jeg er med på å innføre den nye nasjonale løsningen for AMK. Jobben min er å finne ut hvordan den nasjonale løsningen kan tas i bruk i Helse-Midt, med våre klienter, systemer og med integrasjoner mot vår eksisterende infrastruktur, forklarer arkitekt Kristin Halvorsdatter Hagen, som opprinnelig kommer fra Hamar.

Hennes oppgave i prosjektet er å sørge for at løsningen henger sammen med blant annet journalsystemet, Helseplattformen, ambulansesystemene, telefonisystemer og nødnettet i Helse Midt-Norge.

– Dette er blant de mest komplekse løsningene vi har i dag. Jeg jobber mest med kommunikasjonen mellom systemene, og sikrer at den går som den skal og at den kommer frem til riktig plass. Samtaler til 113 er akuttsituasjoner, så systemet må fungere. Det er samspillet mellom aktørene og systemene som til syvende og sist skal gi dem på AMK en sammenhengende og helhetlig opplevelse av fagsystemene sine.

For å utvikle systemet best mulig, har det vært nødvendig for Kristin å få et godt innblikk i hvordan en AMK-operatørs arbeidshverdag ser ut, og hvor de eventuelle utfordringene ligger.

– Noe av det første vi gjorde i prosjektet, var å dra på 113-sentralen på St. Olavs hospital. Der satt vi en hel dag på medlytt, og for å se hvordan de bruker systemene sine i dag, hvilke utfordringer de har og hvilke muligheter en ny nasjonal løsning vil kunne gi.

Stolthet for arbeidet

I stillingen som arkitekt jobber Kristin hovedsakelig med løsningsdesign og nyetablering av tjenester som skal inn i Hemit.

Hun har også ansvar for at systemene oppfyller kravene til sikkerhet.

– Stillingen jeg har nå kan være veldig teknisk, men den har også mye med behovet og sluttbrukerens opplevelse å gjøre. Som arkitekt har du hele tiden fokus på behovet, og at det tekniske ikke skal gjøre brukervennligheten lavere, samtidig som at man opprettholder krav til sikkerhet. Jeg samarbeider mye med både de som skal sette opp løsningene teknisk, og med dem som skal ta systemet i bruk, altså de som arbeider på sykehusene.

Fordi teknologer og klinikere ikke alltid snakker «samme språk», er tolkfunksjonen en stor del av Kristins jobb.

– Å oversette klinikernes brukerbehov til teknologene, og motsatt, er viktig for å vite at det vi leverer har en effekt. Vi må passe på at det gir en verdi for den som skal bruke systemet, sier hun.

Å få jobbe tett på sykehusansatte, og faktisk se hva arbeidet hun gjør bidrar til, er svært meningsfylt, forklarer arkitekten.

– Vi i Hemit er til for pasienten, og for at sykehusansatte kan få det bedre. Det er den største motivasjonen i jobben min – at jeg, med min kompetanse, kan bidra til noe så viktig. Det er virkelig stolthet for arbeidet jeg gjør. Dessuten får du et innblikk helt fra behovet, til et system som er ferdig implementert og i bruk.

– Ansvar innenfor gitte rammer

33-åringen, som har en bachelor i digital forretningsutvikling og master i digital samhandling, hadde i utgangspunktet ikke planlagt å jobbe med drift. Men da en ledig stilling i Hemithjelp dukket opp, tok hun raskt affære.

–  Jeg har en far hjemme på Hamar som jobber med litt av det samme som Hemit gjør. Det var han som tipset meg om Hemit. Så jeg tenkte «dit vil jeg, uansett hva», forteller Kristin.

– Jeg fikk jobben, og tidlig rollen som vaktsjef, hvor jeg blant annet fikk ansvar for koordinering og opplæring på Hemithjelp. Jeg opparbeidet meg mye kunnskap og erfaring, og fikk en bred forståelse for problemstillingene ute på sykehuset. Jeg fikk et større bilde generelt av Hemit internt, men også av helseforetakene Hemit gir support til.

Å ha erfaringen fra Hemithjelp, har vært gull verdt for Kristin på veien videre i Hemit. To år etter hun startet i Hemit, ble hun fagansvarlig for blodbanken, før hun to år etter det, kapret det hun omtaler som drømmejobben.

– I Hemit får du tidlig ansvar innenfor gitte rammer, med litt støttehjul, spesielt i starten. Vil du ha ansvar, og viser at du får det til, så får du det i Hemit, sier Kristin, og legger til: 

– Å få så mye ansvar som jeg har fått, er veldig fint, men samtidig litt skremmende. En ting er ansvar på deg som person, men du har også ansvar ut mot sykehusene og pasienten. Det er viktig å huske på, og det gir en ekstra motivasjon. Det du gjør skal ikke bare fungere for å fungere, det skal gi en bedre pasientopplevelse og hverdag for sykehusansatte. Det vi legger inn av timer, gagner noen. Man blir litt rak i ryggen av det.